mandag 9. januar 2012

Hvordan redde verden del 2 - krig

Krig bringer profitt til imperier, transnasjonale korporasjoner og noen utvalgte familier, men betyr død, ødeleggelse og fattigdom for folkene. De billiardene med dollar som er øremerket for krig skulle heller blitt investert i jordkloden som er såret av mishandling og overutnyttelse. Evo Morales

Krig og konflikt er en av de viktigste hindringene for å innfri FNs tusenårsmål. Ingen sårbare stater har så langt nådd et eneste tusenårsmål (kilde: Utenriksdepartementet- Prop nr 1 S 2011-2012).

Tusenårsmålene er ikke utopiske, gode intensjoner. Om verden bare setter fattigdomsbekjempelse og barne- og mødreliv like høyt som krigen mot terror og finanskrisen vil målene nås, sier Jan Egeland.

Det er verdt å notere at FNs tusenårsmål er minimumsmål som ikke hadde som mål å utslette fattigdom og sult – kun å halvere antall fattige i verden. Det kommer vi ikke til å klare – takket være den økonomiske krisa kommer fattigdommen tvert i mot til å stige. Men allikevel har verden alltid råd til krig.  Bare i Norge har vi brukt milliarder på en krig i Afghanistan som ikke har bidratt til å gjøre livene bedre for noen. Tenk så mye annet vi kunne gjort med dette beløpet!


FN-sambandet uttaler at dersom formuleringen ”mer demokrati og mer åpenhet” skal gi mening, må den fylles med innhold. Dette gjelder ikke minst i forhold til norsk deltakelse i krig. Et av grunnprinsippene i den formen for demokrati som vi praktiserer i Norge er at regjeringer skal stå til ansvar overfor egen befolkning.  Dette forutsetter at man følger lovfestede beslutningsprosesser og at det er en informasjonsflyt fra regjering til befolkning.  Hvis ikke er den politiske debatten, som danner bærebjelken demokratiet, utelukket. http://www.fn.no/Aktuelt/Kronikker/Norge-i-krig-mer-aapenhet-og-demokrati

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar